Tilgi

Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!

Tidligere biskop Ernst Baasland ble intervjuet i Aftenposten 17. oktober 2009. Som biskop i Stavanger har han hatt utallige samtaler om tilgivelse, og hvor sentral den er for å komme videre etter et svik. Her følger noen flere utdrag fra intervjuet «– Samfunnet bør forske på forsoning«:

    • Følelsene er imidlertid ikke utgangspunktet for tilgivelse, ifølge den tidligere biskopen. – Tilgivelse er en viljesak, det er det ingen tvil om. Det starter i hodet, ved at man tar avgjørelsen: Jeg vil tilgi. Men det er ikke lett.
    • –Hvor lang tid tok det før du bestemte deg for å tilgi? –Ingen tid overhodet. Det har aldri vært et øyeblikk hvor jeg ikke ville tilgi min sønn. Men hver dag siden har vært problematisk.
    • –Hvorfor er tilgivelse viktig? –Fordi alternativet er smerte og stagnasjon. Fastlåsthet. Tilgivelse er ikke å bagatellisere eller fortrenge, men å transformere noe vondt til en positiv kraft. Jeg kunne valgt å la negative tanker spise meg opp, men jeg vil ikke det, sier Baasland.
    • I stedet har han skrevet boken «Veien til forsoning». Men boken vil ikke gi en oppskrift på tilgivelsen. Den finnes ikke. Men jeg håper den vil inspirere andre til å begynne å gå og selv finne tilgivelsens vei, sier Baasland.
    • –Ville vi kommet bedre ut av det som samfunn hvis vi tilga i større grad? – Ja, jeg tror definitivt det. Forsoning, også i et samfunn, er helt avgjørende, sier Baasland.
    • – Jeg har diskutert tilgivelse med jurister, og de opplever at temaet er vanskelig. Det syns jeg er bra! Dette skal være et uromoment. Vi trenger å la rausheten slippe til, slik at samfunnet blir bedre for mange. Konkret bør opplæring og samfunnsnyttig arbeid være hovedsak, ikke straff, sier Baasland, som også vil ha temaet forsoning inn i politikken.

Ernst Baasland har skrevet boken «Veien til forsoning». (Foto: Aftenposten/Tor Greiner Stenersen)

  • –Vi trenger et paradigmeskifte. Vi må få tanker om tilgivelse og godhet inn som en kraft i samfunnet. Det kan gjøres på en naiv måte, eller det kan gjøres sofistikert. Jeg ønsker det siste. Vi bør bruke penger på å forske på tilgivelse og forsoning. Der tror jeg det er mye å vinne, både menneskelig og økonomisk. Bare tenk på hvor mye penger vi bruker på krig og systemer som representerer det motsatte, sier Baasland.
  • Han vil også ha begrepet «tilgivelse» ut av «kristenrommet». –Behovet for tilgivelse og behovet for å tilgi, gjelder oss alle, kristen eller ei, sier Baasland
  • –Har du vært sint? –Nei. Nei, jeg har ikke det. –Er det tillatt å være sint når man blir sviktet? –Sinne er en naturlig reaksjon som vi ikke skal undertrykke. Men sinne skaper alltid nye problemer for en selv og andre.
  • –Er det viktig å tilgi seg selv, for eksempel for at man ikke klarte å forhindre at noe skjedde? –Det vanskeligste er ofte å tilgi seg selv. Men jeg har liten tro på negative indre dialoger. Man bør være like raus med seg selv som man er med andre.
  • –Tror du det kommer en dag når tilgivelsen er fullført, at historien slipper taket? – Ja, det tror jeg. Men tilgivelse er en prosess. Du vet, sier han, –det er ikke sant det Prøysen sa, at vi starter med blanke ark. Vi gjør ikke det, vi bærer livet med oss hver eneste dag. Men nye fargestifter får vi nok.

Les hele intervjuet hos Aftenposten: «– Samfunnet bør forske på forsoning«.

~ o ~

Min kommentar:

Semsvannet, 9. oktober 2004

Etterhvert tilgav jeg dem som begikk tvang mot meg, samtidig som de utsatte meg for det de gjorde. For til slutt var det ingen annen måte å klare å holde ut det de utsatte meg for, enn å tilgi dem.

Første gang jeg gjorde det var påsken 1999, jeg gjorde Jesu ord til mine:

– Tilgi dem, kjære Jesus, for de vet ikke hva de gjør! Etterhvert sa jeg det direkte til dem. – Jeg tilgir dere, for dere vet ikke hva dere gjør! Noen ganger ropte jeg det til dem! For det de gjorde mot meg var så ille at ikke noen aner det.

Men de forstod ikke. Og de forstår fortsatt ikke. De vet ikke hva de gjør. De ser ikke et snev av hvor dypt de plager oss gjennom sin tvang. Dersom de ser det, så er de onde mennesker – noen er det, men de aller fleste som begår tvang er ikke onde, de er blinde. De gjør det i god hensikt, men for meg ble resultatet bare vondt, dypt vondt – men de ser det ikke, de er blinde. God hensikt betyr ikke godt resultat.

Men en ting er å tilgi, forsoning er noe annet. Det tar mye lengre tid å forsone seg med det som man ble påført, og som man fortsatt må slite med i ettertid. Men jeg fortsetter å legge brikke for brikke, og gå steg for steg – en vakker dag er alt reparert. Uten den drømmen, så ville det ikke vært mulig å holde ut det man har blitt påført. Heldigvis blir noen drømmer sanne – selv om det sannelig kan ta lang tid noen ganger.

Og – mennesker kan man tilgi, men systemer kan man ikke tilgi. Det psykiatriske tvangsregimet må stanses – og strengt forbys.

Ett svar til Tilgi

  1. Niniel sier:

    Har du vurdert å gå til rettsak etter EMK mot den aktuelle institusjonen/sykehuset? Slik som Hege Orefellen gjorde.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s