Det som øyet ikke kan se

Første gang jeg var på Nobels fredssenter i Oslo, var en overskyet søndag sent på høsten i 2005 – noen uker etter utskrivning fra en tvangspsykiatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Nobels fredssenter (Foto: Facebook/Nobels fredssenter)

Spesielt husker jeg Martin Luther King jr. og Nelson Mandela fra min tur gjennom Nobels fredssenter. I mange år hadde deres kamp gitt inspirasjon til min egen kamp. Da jeg var tvangsinnlagt og tvangsmedisinert i psykiatrien, var det ingen som skjønte noe av hvorfor jeg sammenlignet de sortes frihetskamp i USA og i Sør-Afrika, med vår frihetskamp mot psykiatrien. Og ingen forstår det nå heller.

De sorte ble diskriminert, innesperret, fysisk mishandlet, tidvis fysisk torturert – av de hvite i det rasistiske system. Vi blir diskriminert, innesperret, mentalt mishandlet, tidvis mentalt torturert – av de ansatte i det psykiatriske system. De sorte ble undertrykket grunnet hudfarge – det som øyet kan se. Vi blir undertrykket grunnet det som huden skjuler; tanker og følelser – det som øyet ikke kan se.

Rasediskrimineringens formål var å øke egen makt, psykiatriens formål er å hjelpe mennesker. Men det at undertrykkelsen utføres i god hensikt, gjør det bare enda vanskeligere for oss å bli sett, få forståelse og til slutt få støtte fra omgivelsene – på at det vi utsettes for, må stanses og forbys.

Ikke alt som utøves i god hensikt, er godt. God hensikt betyr ikke godt resultat.

~ o ~

Akershus festning (Foto: Wikipedia/Tomasz Sienicki)

Den samme søndagen gikk turen videre bort til Akershus festning, og deretter over broa til Festningsplassen. Vårt kjære land, som jeg elsker dypere enn noen kan fatte, har blitt invadert mange ganger. Utenlandske makter invaderte hele landet vårt – ingen trodde at de som invaderte oss ville hjelpe oss. Men hvor mange kjempet egentlig aktivt mot dem? Psykiatrien invaderer oss, men det bryr enda færre seg om å stanse. Psykiatrien invaderer selve kroppene våre, de går inn under huden vår, inn i vårt kjøtt og blod, inn i våre tanker og følelser. Utenlandske makter invaderte landet vårt; psykiatrien invaderer enkeltmennesker i vårt land.

Men den sammenligningen er det vel heller ingen som forstår. Og argumentet om at noen har nytte av undertrykkende regimer, er ingen grunn til å tillate slikt – siden det ikke er til å unngå at andre skades av deres virksomhet.

Først går vi frivillig til dem, vi tror at de skal hjelpe oss. Men de gir oss medisiner og elektrosjokk, som ikke gjør annet enn å ødelegge for oss. Etterhvert nekter vi mer av slikt. Da sperrer de oss inne, tvinger oss til å spise piller og stikker sprøyter i oss – mot vår dypeste vilje. Når vi protesterer kraftig mot dette, blir vi beltelagt. I ettertid må vi slite med tvangens senskader. Psykiatrien gjør ikke annet enn å påføre oss problemer.

Dere tror at de hjelper oss – men de gjør ikke annet enn å ødelegge livene våre. Ser dere ikke, eller fortier dere?

3 svar til Det som øyet ikke kan se

  1. Det har vært interessant å lese deler av bloggen din. Jeg forstår veldig godt det du sier, nettopp dette at tvangen er gjort i det godes tjeneste, og den blir mye vanskeligere å angripe. Det er kledd inn i fin forpakning.
    Når det gjelder min kjære mor, trodde vi også som barn at psykiatrien var til hjelp for henne. Min tante tok også kontakt med psykiatrien, hun ville så gjerne hjelpe min mor. Når jeg i ettertid ble klar over at dette var et system som ødela mennesker, har jeg blitt helt fortvilet. Det var et sterkt øyeblikk da jeg måtte be min mor om unnskyldning for i det hele tatt å ha tatt kon takt med psykiatrien, for at jeg ikke visste bedre, men trodde at der var hjelp å få. Så feil kan en ta.

  2. michi sier:

    Psykiatrien dreper og ødelegger tusenvis av mennesker hvert år. Mitt liv er blitt ødelagt pga tortur og forfølgelse fra psykiatrien. Våre politikere vet fullstendig hva som foregår, men alt styres av legemiddelindustrien…All motstand knuses som tause skrik, og forfølgelsen bare fortsetter…

  3. Jan Erik Ostgaard sier:

    Tvang i psykiatrien vil det bli slutt paa den dagen jeg blir statsminister (kun tvang som gaar paa aa nekte potensielt farlige mennesker fra aa forlate psykiatisk avdeling vil bli beholdt).

    Dine ideer om alternativt behandlingstilbud til psykiatrien vil ogsaa bli jobbet med og implementert saa sant det er mulig.

    Saa faar vi bare vente og se om jeg blir statsminister…

    Uansett, veldig viktig og helt kritisk det du her drar fram i lyset. Din lidelse og dine offer vil ikke bli glemt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s