Samvalg og tilbudskompetanse

Samvalg betyr først og fremst at pasienten også må ville det som samvelges, at pasienten ikke kan tvinges til noe som helst. Altså dersom pasienten ikke vil ha noe som helst med psykiatrien eller andre å gjøre, så må det godtas. Samvalg handler altså ikke om at man må bli enige om noe som helst, dersom pasienten ikke vil gjennomføre noe som helst behandling eller omsorg eller whatever, så må det godtas. Og pasienten må på et hvilket som helst tidspunkt kunne avslutte en eventuell prosess med å komme frem til et samvalg. Men dersom pasienten blir med på det, så må såklart også de ansatte være villige til det, ellers vil det jo ikke fungere. Og de ansatte må tilby flere valg enn bare sitt førstevalg, de må tilby mange nok alternativer, og pasienten må få foreslå mer enn bare sitt førstevalg, pasienten må få foreslå mange flere alternativer, inntil både pasient og ansatte blir enige, det trenger ikke være det som er det beste for verken pasient eller ansatte, men noe som begge parter vil. Man kan ikke få alt man peker på, men man må kunne velge blant mye nok. Men ikke minst handler det også om innholdet i det man kan velge. Det hjelper jo ikke om pasienten får mange valg, hvis innholdet i alt er uaktuelt for pasienten. Og det hjelper heller ikke om pasienten foreslår mange alternativer, hvis de er uaktuelle for de ansatte. Samvalg handler om hvordan man skal få de ansatte til å tilby mange nok alternativer som også pasienten selv vil. Samvalg handler om hvordan man skal få pasienter til å foreslå mange nok alternativer som også de ansatte vil. Det handler ikke om å inngå kompromiss, men om om finne mange nok valg som begge sider godkjenner. For noen kan det bli en lang prosess, og en slik prosess kan i seg selv ha behandlingseffekt, når man har blitt tvunget til så mye tidligere, for å si det mildt. Men enten man har behandlingseffekt av selve prosessen eller ikke, så handler samvalg om prosessen frem til mange nok aktuelle alternativer er lagt på bordet, hvordan skal alternativer som både pasient og ansatte vil gjennomføre bli brakt på bordet. Samvalg handler om prosessen for hvordan man skal få brakt opp på bordet alternativer, samvalg handler om å gjøre den prosessen best mulig. Hvordan en slik prosess kan være fins det mange muligheter for, folk er forskjellige, veldig mye mer forskjellige enn det som noen enda skjønner. Men at det kan finnes noen prosesser som kan passe for mange mennesker, det kan jo tenkes, men de kan også tenkes at noen pasienter trenger så spesielle prosesser for å komme frem til samvalg at ingen andre pasienter vil ha nytte av dem, altså en helt personlig samvalgsprosess uten noen som helst elementer fra samvalgsprosesser for andre pasienter. Og til slutt handler det om å bli enige om å gjennomføre et eller flere av alternativene, eller ingen av dem. Pasienten må altså ensidig kunne la være å bli med på noe som helst, uten begrunnelse, når som helst, uansett grunn. Og det samme gjelder på et hvilket som helst tidspunkt etter at det som ble samvalgt er startet opp, pasienten må ensidig kunne avslutte, når som helst, uansett grunn, uten begrunnelse. Samvalg handler om å bli enige om hva som kan velges, ikke om å tvinge noen til å velge noe som helst. Altså, begge parter må ikke samvelge at ingen valg skal gjennomføres. Man må ensidig kunne la være å velge noe som helst. Dette ble mest om hva samvalg er, ikke om hvordan det konkrete innholdet i samvalgsprosessen kan være, for det er ikke minst viktig å vite hva samvalg faktisk er før man begynner å konkretisere innhold i samvalgsprosessen. Samvalg handler om å bli enige om det som kan velges, samvalg handler ikke om å bli enige om å ikke velge noe som helst av det, å ikke velge noe som helst av det må begge parter kunne gjøre ensidig, det samme gjelder å avbryte, det må begge parter kunne gjøre ensidig. Og pasienten må kunne la være å starte opp med hva som helst uten noen som helst begrunnelse. Og pasienten må kunne avslutte hva som helst når som helst uten noen som helst begrunnelse.

Dersom pasienten ikke skjønner, så må de ansatte forklare på stadig nye måter, inntil pasienten skjønner, ellers har ikke de ansatte tilbudskompetanse. Det kan ta tid, veldig lang tid, men de ansatte må likevel fortsette å forklare for pasienten, inntil den skjønner hva det kan medføre å gjennomføre eller avvise tilbudet, ellers har ikke de ansatte tilbudskompetanse.

Og ikke minst må også de ansatte skjønne hva det kan medføre for pasienten å gjennomføre eller avvise tilbudet. Skal de klare å forklare det for pasienten, så må de også skjønne det selv, hvilket de ikke gjør med dagens metoder iallefall. Noen ytterst få enkeltansatte innimellom skjønner, men de er fortsatt ikke mange nok til at profesjonene har skjønt.

Kommentarer til: https://www.facebook.com/groups/hviteorn/permalink/10155070428136417/

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s