Tvangspsykiatri bryter ytringsfriheten

Det er ikke bare ansatte som må få prate fritt med journalister. Også pasienter må få prate fritt med psykiatriens ansatte. Men psykiatrien hindrer oss i å prate fritt til dem, for å si det ekstremt mildt. Følelser uttrykker seg gjennom ord. Når folk i samfunnet for øvrig ikke ønsker, klarer, orker, takler, tåler eller vil ta imot våre ord eller hvilken som helst grunn for at ordene våre ikke tas mot av omgivelsene, så må vi få lov til å si ordene våre til psykiatrien, men det får vi ikke. Ord som oppfyller psykiatriske diagnoser blir forsøkt endret og fjernet gjennom tvangspsykiatri, til og med langt inn i hjernene våre går de med sine kjemikalier gjennom tvangsmedisinering, det er grov psykisk mishandling, grove psykiske overgrep, for å si det ekstremt mildt. Vi må få prate fritt i psykiatrien, når ikke omgivelsene tar imot ordene våre, så må vi kunne komme til psykiatrien å få prate fritt der, men det kan vi altså ikke, for de utsetter oss altså for tvangspsykiatri når vi prater på måter som de ikke forstår, for å si det ekstremt mildt. Det handler om ytringsfrihet. Men verken journalister eller mange nok andre skjønner det, man jobber for å avdekke lovbrudd i tvangspsykiatrien, men problemet stikker mye dypere enn det. For tvangspsykiatri blir ikke bedre å bli utsatt for selv om det er lovlig. Enten det er lovlig eller ikke, så er det like ille å ha kjemikalier inni kroppen sin, til og med langt inni hjernene våre, mot vår dypeste vilje, for å si det ekstremt mildt. Vi trenger å få pratet ut følelsene våre gjennom ord, ikke få følelsene sperret inne verken med kjemikalier eller murvegger. Dersom enkeltansatte etterhvert trenger pause fra en pasients ord, så kan man bytte inn med en ny ansatt, og gå på rundgang, til pasienten har fått pratet det som den trenger, og hvis det ikke er nok ansatte, så kan vi prate ut i lufta inntil neste ansatte kommer. De ansatte har gjennom alle tider hørt på det vi sier, men de møter altså ordene våre med tvangspsykiatri, for å si det mildt. Vi må få prate fritt, for å si det ekstremt mildt. Når ikke samfunnet for øvrig uansett grunn tar mot våre ord, så må vi få prate fritt i psykiatrien. Vi må få prate ut våre følelser, ikke bli påført enda mye mer følelser gjennom å bli utsatt for tvangspsykiatri, for å si det ekstremt mildt. Tvangspsykiatri påfører oss så ekstreme følelser at verden ikke aner et snev av det. Tvangspsykiatri må forbys, for å si det ekstremt mildt. Nødrettstvang er noe annet enn tvangspsykiatri. Tvangspsykiatri må forbys, for å si det ekstremt mildt. Idag, ikke imorgen eller senere, men idag.

Kommentar til: http://www.ivarjohansen.no/temaer/apenhet/6183-152-kommunikasjonsarsverk-i-oslo-kommune.html

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s