Dokumentasjonssenter for krenkelser og overgrep påført av psykiatrien

Til ansvarlige offentlige instanser og andre mottakere.

I sin rapport offentliggjort 4. juni 2009, altså for snart et og et halvt år siden, ble bl.a. følgende tiltak foreslått av Helsedirektoratets bredt sammensatte arbeidsgruppe om tvang i psykiatrien:

10.4.3 Bedre dokumentasjon

Forslag til tiltak

  • Det etableres et dokumentasjonssenter for klager på krenkelser og overgrep påført pasienter/brukere og pårørende gjennom psykisk helsevern og det kommunale tjenesteapparat. Senteret må ha en uavhengig status og være bemannet med bl.a. ekspertise på menneskerettigheter. Senteret bør kunne gi veiledning og kunne bistå pasientombudene med kompetanse.

Forslaget finnes på side 101 i rapporten: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00121/Vurdering_av_behand_121439a.pdf

Dette tiltaket handler altså ikke om lovendringer, så dette er ikke et forslag som skal vurderes på nytt av det pågående regjeringsoppnevnte lovutvalget om tvang i psykiatrien. Men dersom ansvarlige instanser straks oppretter dokumentasjonssenteret, så vil lovutvalget, og senere departementet, høringsinstanser og lovgiver kunne få et mye bredere grunnlag å vurdere lovendringer utfra enn man ellers ville hatt. Men det fins også andre grunner for at dokumentasjonssenteret må opprettes!

Hva er status og prioritet for dette tiltaket?

Vi er mange som har blitt påført mye mer enn nok elendighet av psykiatrien, for å si det mildt! Det er på tide at denne verden våkner!

V-hilsen Jan Olaf Ellefsen – https://janolaf.wordpress.com/
Medlem i KrF og We Shall Overcome (WSO) – www.wso.no

~ o ~

Ps. Det fins altså fortsatt ingen systematisk oversikt over konkrete negative effekter av tvang, verken over psykiatriens observasjoner, eller pasienters erfaringer! Faktisk fins det ikke engang noen ustrukturert oversikt over dette. Befolkningen har blitt utsatt for psykiatrisk tvangsvirksomhet i forskjellige former siden 1800-tallet, men fortsatt har ikke den enkelte tvangsansvarlige psykiater og psykolog annet enn sine egne, individuelle, skjønnsmessige vurderinger å vurdere tvangens negative effekter ut fra! Det fins altså ikke noe underliggende systematisk faglig kunnskapsgrunnlag som beskriver konkrete negative effekter av tvang. Helt utrolig at ingen med makt og myndighet gjennomskuer psykiatriens faglige luftslott, og taler dette undertrykkende systemet midt i mot!

Dokumentasjonssenteret vil etterhvert kunne presentere en oversikt over pasienters erfaringer med konkrete negative effekter av tvang, men disse vil ikke samsvare med psykiatriens observasjoner av konkrete negative effekter av tvang. Det er nettopp dette konflikten springer ut fra, at psykiatrien vurderer de negative effektene av tvang for mange pasienter helt annerledes enn det vi som faktisk blir utsatt for deres tvangsvirksomhet gjør. Det er derfor på sin plass å minne om og gjenta følgende henvendelse også:

Rapportering av konkrete belastninger og ulemper av tvang i psykiatrien

Jeg ber med dette en sentral instans om å be landets helseforetak om å rapportere hvilke konkrete belastninger og ulemper av tvang i psykiatrien man har observert.

Psykisk helsevernloven har siden 1. januar 2001, altså i snart ti år, tydelig understreket at man skal legge særlig vekt på belastningen av tvang (jfr. phlsvl. § 3-2 og § 3-3, punkt 6) og at de gunstige virkningene klart skal oppveie ulempene av tiltakene (jfr. phlsvl. § 4-2).

  • I juni 2006 ble det offentliggjort gjennom Helsedirektoratets tiltaksplan IS-1370 (kap. 4.3.3) at man ikke har systematisk kunnskap om negative effekter, herunder skadevirkninger, av tvang i psykiatrien. Fire år har gått, og fortsatt foreligger ikke engang en ustrukturert oversikt. Tvangsansvarlige psykiatere og psykologer har altså fortsatt ikke annet enn individuelt erfaringsbasert skjønn å vurdere tvangens negative effekter ut fra.
  • Høsten 2008 opprettet Helsedirektoratet et nasjonalt forskningsnettverk om tvang i psykiatrien. Men forskning er noe helt annet enn forvaltning av klinisk virksomhet. Fortsatt har ingen instans startet med innsamling, strukturering og systematisering av helseforetakenes observasjoner av belastninger og ulemper av tvang, som psykiatrien altså gjennom lov er pålagt å legge særlig vekt på.
  • I debatten om tvang i psykiatrien i Stortinget mandag 22. mars 2010 ble det på nytt fra flere politikere etterlyst kartlegging av konsekvenser av tvang.

Etter 162 år med psykiatrisk tvangslovgivning i dette landet finnes det altså verken noen ustrukturert eller systematisk oversikt over observasjoner fra psykiatriens side av negative effekter, herunder skadevirkninger, av tvang i psykiatrien, selv om altså den psykiatriske tvangslovgivningen i snart ti år tindrende klart har understreket at man skal legge særlig vekt på slikt.

~ o ~

Tre trinn må gjennomføres!

1. Psykiatrisk tvangslovgivning må fjernes!

FN-konvensjonen CRPD sier i artikkel 14 at
nedsatt funksjonsevne ikke i noe tilfelle skal rettferdiggjøre frihetsberøvelse.

2. Psykiatrisk tvangsvirksomhet må strengt forbys!

Straffeloven § 47 om nødrett vil håndtere faresituasjoner.
I dag benyttes tvang i psykiatrien i de aller fleste tilfeller uten at det er fare for noe som helst.

3. Offentlig konkurrent til psykiatrien må opprettes!

Nye, utradisjonelle psykiske tjenester må opprettes;
disse må på alle måter være likeverdige med og frie fra psykiatri og psykologi.

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s