Varslerunionen og tvangspsykiatri

Yrkesskade som følge av varsling godtas ikke av staten.

I dag var jeg for første gang til stede i en rettssal. Rettssaken mellom Julija P. Lande og den norske stat ble ført i Borgarting Lagmannsrett i Oslo. Hun hadde mangeårig yrkeserfaring, og ble valgt som verneombud i PP-tjenesten i Oslo i 1997. I 1999 ble hun kontaktet av en ansatt som hadde blitt sykmeldt som følge av mobbing fra en overordnet.

Som verneombud tok Julija P. Lande dette opp med ledelsen, og ble med dette en varsler. Dette resulterte i at hun selv ble mobbet. Under et møte med sin overordnede 15. februar 1999 ble hun påført store psykiske plager. Og trakasseringen fortsatte. Men staten vil ikke akseptere at mobbingen medførte en yrkesskade for henne. Dette var tema for dagens rettssak.

Det er mitt håp at dommerne i dagens rettssak vil være fremsynte – og tørre å bane vei for et bedre rettsvern for varslere, gjennom å gi henne medhold. En eller annen gang i historien vil varslere bli respektert i dette samfunnet.

Julija P. Lande fremførte sin sak på en gripende og tankevekkende måte under dagens rettssak. Hun fortjener stor honnør for den innsatsen hun la ned i Borgarting Lagmannsrett i dag.

Vil dommerne bli historiske, eller vil de la dagens praksis få fortsette?

Det er opp til dommerne selv om de vil bli husket i historien som dem som banet vei for respekt for varslerne – ettersom et medhold vil legge til rette for å hjelpe mange mennesker i samme situasjon – eller om de vil fortsette å bidra til at trakasseringen av varslere på norske arbeidsplasser får fortsette. Dom i saken avventes.

Ettersom Julija P. Lande arbeidet som verneombud, burde hun i tillegg ha sterkere rettsvern enn andre varslere. Hennes foreløpige historie er beskrevet i hennes bok «Spurven og haukene» (Kolofon Forlag, 2008).

I 1990 ble Julija P. Lande tildelt «Det nytter prisen» av det daværende Sosialdepartementet for sitt samfunnsengasjement. Etter det hun selv ble påført, gav hun ikke opp. Hun fortsatte sitt samfunnsengasjement. Sammen med professor dr. juris Edvard Vogt stiftet hun Varslerunionen, 15. november 2006.

Les om Varslerunionen her: http://www.varslerunionen.no/. Sammen med mange andre, var jeg selv tilstede på stiftelsesmøtet i Oslo for to og et halvt år siden.

Hvorfor ble jeg medlem av Varslerunionen?

For det første har Varslerunionen et utvidet varslerbegrep, og er ikke bare opptatt av folk som varsler om forhold på egne arbeidsplasser, men også av andre former for varsling. Det jeg selv har drevet med i over ti år nå, handler om varsling omkring det tvangspsykiatriske systemets overgrep.

Det er svært få blant de ansatte ved tvangspsykiatriske sykehus og poliklinikker som selv varsler om det som skjer i tvangspsykiatrien. Hvorfor varsler ikke flere av de ansatte om det om skjer i tvangspsykiatrien? Alle kan vel ikke sove? 

Men verden vil ikke bedras for all evighet. Alt vil komme frem i lyset en vakker dag – og noen av tvangspsykiatriens egne ansatte vil til slutt ikke ha samvittighet til å la være å melde fra om forholdene selv.

Tradisjonelle varslere har blitt utsatt for tvangsinnleggelse.

Det er også en annen grunn til at jeg ble medlem i Varslerunionen. For blant dem som varsler om ulovligheter på egen arbeidsplass, så hender det at noen blir truet med tvangsinnleggelse – og noen blir faktisk også utsatt for tvangsinnleggelse som følge av sin varsling.

Synnøve Fjellbakk Taftø, som tidligere arbeidet som jurist og diplomat i Utenriksdepartementet og dets utenriksstasjoner, er et eksempel på det. Bakgrunnen for hennes sak kan leses i hennes bok «Skjoldmøysagaen«.

I 2008 kom Synnøve Fjellbakk Taftø ut med ny bok, «Nornens beretning» (som kan bestilles ved henvendelse til Frihetsstiftelsen, Fjellbakkvn. 75, 8630 Storforshei). Boken handler om hennes første tvangsinnleggelse og om den første gangen hun ble utsatt for tvangsmedisinering med depotinjeksjoner. Hun har senere blitt utsatt for tvangspsykiatrien flere ganger.

~ o ~

Vi gir oss ALDRI. Vi vil vinne.

Tusen takk til Julija P. Lande for hennes innsats under dagens rettssak i Borgarting Lagmannsrett.

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Varslerunionen og tvangspsykiatri

  1. Det er5 emd sorg i hjertet at jeg igår fikk emlding om at Julija Lande døde for noen dager siden .
    Jeg møtte henne på ett foredrag om Baksiner i Oslo foretatt av Hans Kristian Garder .
    I det siste mailet vi en del til hverandre og det siste hun skrev til meg var detet»;
    Hvis du ikke hører mere fra meg , vet du hva som har skjedd .

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s