Reduksjon av tvangsbruk

Fremskritt. Aftenposten skriver 17. februar og Dagbladet skriver 18. februar at en ny rapport fra Sintef Helse slår fast at bruk av psykiatriske tvangsmidler har økt fra 2001 til 2007.
   Det bør tilføyes at siste delperiode, fra 2005 til 2007, faktisk viste nedgang i bruk av beltelegging og beroligende/bedøvende tvangsmedisinering. Den seneste utvikling er derfor ikke bare mørk, rent tallmessig. Men den samme delperioden viste økt bruk av skjerming, så fortsatt gjenstår mye nytenkning.
   Og bak hvert eneste tvangsvedtak skjuler det seg et medmenneske som utsettes for alvorlige handlinger. Derfor er det fortsatt viktig med et sterkt fokus på reduksjon av psykiatrisk tvang.

Praktisk opplæring. Helsedirektoratet tror at høy tvangsbruk delvis kan skyldes kulturforskjeller mellom sykehusene, og at det kan brukes konstruktivt for å redusere tvangsbruken.
   Jeg foreslår at avdelingsoverleger og avdelingssykepleiere ved de beste sykehusene systematisk tilbys å hospitere ved de dårligste sykehusene. Gjennom praktisk opplæring kan disse sykehusene lære å håndtere flere pasienter uten tvangsbruk.

Tvang medfører utagering. Av egen erfaring vet jeg at en av årsakene til at det oppstår situasjoner som medfører beltelegging, er psykiatriens bruk av tvangsinnleggelse og tvangsbehandling. Selv om man ber om frivillig innleggelse, kan det ende opp med tvangsinnleggelse, spesielt dersom man nekter å underkaste seg psykiatriens tro på medikamenter.
   Når man er tvangsinnlagt og motvillig innesperret, kan man reagere negativt på dette. Slike reaksjoner kan bli sterkt utagerende, og medføre beltelegging og bruk av andre akutte tvangsmidler.
   Etterhvert møtes man med tvangsbehandling med medikamenter, altså planlagt og regelmessig tvangsmedisinering. Det provoserer pasienten ytterligere, og utagerende reaksjoner medfører ny bruk av tvangsmidler.

Opphev tvangsparagrafer. Stortinget må oppheve lovparagrafen som tillater tvangsinnleggelse uten at det er fare for egen eller andres sikkerhet. Og lovparagrafen som tillater tvangsbehandling med medikamenter uten at det foreligger noen øyeblikkelig nødrettssituasjon, må også oppheves. Tvangsmiddelbruk er noe annet enn tvangsbehandling.
   Selv om noen har nytte av slik tvang, rammes andre av betydelige negative konsekvenser av slikt, og man vet ikke på forhånd hvem. Det er ikke riktig å ofre noen mot deres vilje, for å hjelpe andre.

Nye metoder. Det kan hjelpe å se på problemstillinger med nye øyne. Psykiatrien må åpnes opp for flere menneskesyn.
   Det må ansettes nye, utradisjonelle yrkesgrupper som behandlingsansvarlige og administrative ledere i psykiatrien, i tillegg til dagens leger, psykologer og sykepleiere.

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s