Psykisk helsevernloven må fjernes!

Til alle lesere. I Klassekampen mandag 15. juni 2009, kan dere på side 17 lese innlegget “Lovendring er nødvendig” av Mette Ellingsdalen, Bjørg Njaa og Hege Orefellen. Det er det beste innlegget jeg har lest i løpet av mine ti år i kampen mot psykiatrien. Jeg ser frem til absolutt alt som er foreslått i det innlegget blir vedtatt av Stortinget. Tusen takk. V-hilsen Jan Olaf

Unconditional Love

(Photo from the Facebook page “Unconditional Love”)

“The beginning of love is to let those we love be perfectly themselves, and not to twist them to fit our own image. Otherwise we love only the reflection of ourselves we find in them.”

~ Thomas Merton

Det er det stikk motsatte av det tvangspsykiatrien bedriver. Men en vakker dag, så vil denne verden forstå, selv om det sannelig tar lang tid…

Freedom fighters! Frihet fra psykiatri!

Videoen er kanskje litt bråkete for noen, men den er uansett meget passende…

Sett oss fri! Fri fra psykiatri! Sett oss fri! Fri fra psykiatri!

Psykiatrisk tvangsvirksomhet må strengt forbys!

Psykiatrien skader oss dypt gjennom sin tvang!

Ser dere ikke, eller fortier dere?

Gratulerer med samenes nasjonaldag!

Gratulerer med samenes nasjonaldag! Takk for at dere har kjempet og kjemper deres minoritetskamp for deres menneskeverd og deres rettigheter.

Dere gir inspirasjon til oss også, i vår kamp mot den undertrykkingen vi som psykisk minoritet utsettes for. Dere ble undertrykket som følge av deres etniske tilhørighet, vi blir undertrykket som følge av våre tanker og følelser. Takk igjen.

Hvor foregår debatten om tvang i psykiatrien?

Grunnloven §100 om ytringsfrihet sier bl.a.: “Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale“.

Hvorfor legges det ikke til rette for debatt om tvang i psykiatrien? Tillitsvalgte og ansatte har kanskje tilgang til slik debatt, i lukkede fora? Men hvor foregår den åpne debatten om tvang i psykiatrien?

Hvor foregår den daglige eller ukentlige debatten om tvang i psykiatrien – med aktører fra alle sider av bordet til stede?

Se også: “Hvorfor bryr ingen seg om de forholdene vi påpeker i psykiatrien?”

Refusjonsrett og spesialiststatus til nye grupper!

Nye, utradisjonelle grupper må likestilles med psykologer og psykiatere på alle måter – slik at de alle sammen får refusjonsrett, spesialiststatus og rett til å ha fullt behandlingsansvar innen psykisk helsebehandling.

Jeg ser frem til den dagen fastlegene ikke bare kan skrive ut henvisning til psykolog og psykiater – men også til filosofiske praktikere, dramaterapeuter, ergoterapeuter, homeopater, integrative terapeuter, kinesiologer, kirkens sos-samtaler, kroppsterapeuter, kunstnere, massører, musikkterapeuter, nevrolingvistiske programmeringsterapeuter, naturmedisinere, kunst- og uttrykksterapeuter, psykodramatikere, ernæringsterapeuter, poeter, psykosynteseterapeuter, rosenterapeuter, samaritanere, sjelesørgere, skriveterapeuter, tankefeltterapeuter, tegne- og maleterapeuter, yogaterapeuter, et mangfold av mange andre utradisjonelle retninger, frie fugler og helt vanlige medmennesker. Jeg ser frem til alle disse gruppene likestilles med psykologer og psykiatere, at de alle sammen får refusjonsrett, spesialiststatus og rett til å ha fullt behandlingsansvar innen psykisk helsebehandling – på lik linje med dagens psykiatere og psykologer.

Det er ikke noe som helst som skulle tilsi at psykologer og psykiatere skal ha det monopolet som de har. Den dagen alle disse andre retningene får forsøkt seg på like mange pasienter som det psykologer og psykiatere har gjort i løpet av flere titalls år nå, så vil de kunne dokumentere minst like god behandlingseffekt av sine metoder, for å si det mildt. Jeg har fått så mye mer enn nok av psykologer og psykiatere – at ingen aner det. Naturligvis er det noen av dem som forstår mer enn andre, men som fag så har ikke psykologien og psykiatrien forstått spesielt mye, for å si det mildt – de har tvertimot misforstått ganske så mye, ganske så fundamentalt, det er iallefall min erfaring.

Har ikke psykologer og psykiatere gjennom sine diagnoser, medisiner, elektrosjokk, tvangsinnesperringer, tvangsforinger med piller, tvangsstikkinger med sprøyter og masse annet gjort mer enn nok elendighet mot mange nok mennesker? Jeg er klar over at psykologene ikke selv utsetter pasientene for mye av det som jeg nevner – men problemet er at psykologene overlater pasientene til psykiatrien. De to ideologiene er så nært knyttet til hverandre på så mange måter.

Fins det noen alternative psykiske retninger som skader menneskeheten mer enn systemet til psykologene og psykiaterne? Hvordan kan folk være mer skeptiske til det alternative, enn til psykologien og psykiatrien?

Men la dem som vil la seg utsette for dagens system få gjøre det, men gi oss andre noe annet!

Se også Sigruns blogg: “Finne en terapeut“.

Lov å være syk?

- “Det skal være lov å være syk…”, sier LO-leder Roar Flåthen i sykelønnsdebatten.

Jaha? Lov å være syk? I psykiatrien er det iallefall ikke lov å være syk. Der har de til og med en tvangslov som sier at det ikke er lov å være syk. Der skal sykdom utryddes gjennom tvangsinnesperring, tvangsforing med piller, tvangsstikking med sprøyter og annen tvangspsykiatrisk virksomhet. Tvang hjelper oss ikke, det påfører oss bare dype mentale skader! Ser dere ikke, eller fortier dere?

Den psykiatriske tvangslovgivningen må fjernes!

Dagen da apartheid falt – i dag for 20 år siden

Utdrag fra dagens kommentar i Vårt Land: “Dagen da apartheid falt“

Av Jon Magne Lund, kommentarredaktør, Vårt Land

2. februar 1990. Sør-Afrikas president Frederik Willem de Klerk går på talerstolen under åpningen av Parlamentet i Cape Town. Der og da starter demonteringen av det forhatte apartheidsystemet.

FW de Klerk Speech 2 Feb 1990 (Photo: FW de Klerk Foundation - www.fwdeklerk.org)

• Den konservative afrikaaneren overrasket verden – og kanskje også seg selv: Han hadde tvilt seg fram til at apartheid måtte bort og erstattes av demokrati om Sør-Afrika skulle ha en sjanse til å overleve. På 1980-tallet hadde stadig flere selv av den gamle garde i Nasjonalistpartiet innsett at drømmen om apartheid hadde utviklet seg til et mareritt. Systemet hadde spilt fallitt. (…)
• Men i Parlamentet er stemningen en annen denne dagen for 20 år siden. Under talen marsjerer representantene for det konservative partiet ut av salen. Presidenten har forrådt dem og hele det hvite Sør-Afrika. Han er en landsforræder (…)
• ANC og andre representanter for den svarte opposisjonen trodde heller ikke hva de hørte. (…)

Les hele kommentaren av Jon Magne Lund her:

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat10/thread37902/

Eller kjøp dagens papirutgave av Vårt Land.

Tusen takk for kommentaren.

V-hilsen Jan Olaf

~ o ~

“All human relations require constant and careful attention. When we stop changing, we stop growing. When we stop growing, we start to die.“

– F.W. de Klerk

Free Leiv Hodne from Ulleval Hospital Psychiatric Institution in Norway!

Man kan ikke behandle mennesker på den måten som Leiv Hodne nå blir behandlet ved Ullevål sykehus, psykiatrisk avdeling! Håper mange vil skrive til helseministeren og protestere mot det han utsettes for – og be om at tvangsvedtaket oppheves!

MindFreedom International and We Shall Overcome write:

Urgent human rights alert!

A 29-year-old man is being held in a psychiatric institution in Norway against his will. The chair of We Shall Overcome (WSO) together with MindFreedom International, has issued an urgent human rights alert, saying the way he is being treated is endangering his life and well being. There is an easy way for you to speak out via the web.

Free Leiv Hodne from Ulleval Hospital Psychiatric Institution in Norway!

Leiv Hodne, 29 years old, is being held against his will in a closed psychiatric ward in Ulleval Hospital, Oslo, Norway.

Leiv is denied necessary help to eat and drink.

“Help me before they kill me!” Leiv wrote in a message to WSO on Thurs., 21 January 2010.

He is not suicidal — he wants to live.

He does not have anorexia — he wants to eat, and eat enough when only accommodated to do so.

He has never been a threat or danger to anyone else.

He was totally without food and liquid for more than nine days, because he was not provided with necessary help to eat and drink, and has lost more than 11.5 kilos (more than 25 pounds) in this period. This created a life-threatening situation.

Monday, 25 January 2010, the hospital finally gave him nutrition and water intravenously to prevent total dehydration, that could very shortly have led to his death.

However, this situation is created by the hospital itself.

Leiv is not a threat to his own life or health. He was eating and drinking on a daily basis and was in good physical health until he was forcefully committed on Friday, 15 January 2010. Leiv’s problem is deep anxiety in certain situations, and he has been diagnosed with OCD (obsessive compulsive disorder).

The accommodation he needs to be able to drink, is to be walked to a nearby cafeteria on the hospital area, where he can get drinks from a dispenser. This he is denied, leaving him in a situation depending on nutrition through a needle, a situation created by the hospital.

This is not help or care, this is inhuman treatment and a human-right violation.

Leiv is deprived of his liberty. He has restrictions in communication with the world outside the hospital, and his freedom of speech has been limited. He is denied all visitation from his family and friends. He is denied reasonable accommodation that he needs to eat and drink.

Leiv Hodne was forcefully committed Friday, 15 January 2010, without legal grounds. At that time he was in normal physical shape and well nourished, even though his life situation was rather difficult.

Six and a half month ago Leiv was forcefully committed for the first time, and because of a similar situation to the one he is in today, he ran away from the hospital. For 16 days he and his father were on the run in Sweden, until he was brought back to the hospital by Swedish police. Leiv had done nothing wrong, except asking for help with his problems from the healthcare system.

After this experience Leiv has been very afraid of psychiatry, and that they again would use force against him, leaving him and his father basically alone to cope with the problems, without any aid from the healthcare system. Even in this difficult situation Leiv was calm and focused on finding solutions to his problems.

On Friday, 15 January 2010, Leiv Hodne was again forcefully committed without legal grounds. He was retrieved by the police while sleeping in a hotel room, without there being any acute danger to his life or health.

Leiv has clearly stated that this is not what he wants. This does not help him, it destroys him. As one cannot possibly help a person that is claustrophobic by forcefully and against his will locking him up in a closed room, this cannot help Leiv with his problems, but only gives him deeper traumatic wounds. Everyone who knows Leiv, including his doctor, sees that this harms him.

“Let me fight this cause outside with my pen and my speech, not being a martyr locked up in here,” said Leiv in a phone call from the hospital ward.

You can help Leiv to get his freedom back.

~~~~~~~~~~~~

* * * ACTION * * * ACTION * * * ACTION * * *

Please e-mail the Norwegian minister of health, Anne-Grethe Strøm-Erichsen, about Leiv Hodne.

Sample message, though your own words are best:

“Leiv Hodne has a right to respect for his human rights. He has a right to liberty. According to a human rights alert, he has broken no law. He has a right to get his basic needs for food and water. Leiv must be released from Ulleval Hospital Psychiatric Institution in Norway immediately!

Use this web form to directly contact the Ministry of Health in Norway:

http://bit.ly/norway-health

If possible, please e-mail a copy of your comments to We Shall Overcome at:

post@wso.no

WSO may show some of these comments to Leiv to keep up his morale.

On behalf of Leiv Hodne:

Mette Ellingsdalen
Chair, We Shall Overcome (WSO), Norway
http://www.wso.no

MindFreedom International http://www.mindfreedom.org

Han gir nok lys til å gå ett skritt om gangen

En lykte for min fot, og et lys for min sti,- det er det Gud er,- ikke en lyskaster som lyser opp hele livsveien på en gang.

Per Anders Nordengen forteller i dagens andakt på NRK P1: – Det ble for mange av oss ikke som vi hadde håpet og planlagt. Livet kan ta andre veier enn vi trodde og tenkte. Livsveien ble ikke rett og ukomplisert. For mange ble veien i stedet krokete og skjev. Livet er ikke en bred og oversiktlig hovedvei, men ofte tar det uventede sideveier og sidespor.

Les hele dagens andakt hos NRK: “Livet er ikke bare enkelt“.

Hvorfor er ikke flere motstandere av psykiatrisk tvang?

Hvor mange hvite mennesker var det som tidlig i kampen mot diskriminering av sorte mennesker i USA tok standpunkt mot diskriminering? De ble stadig flere etterhvert. Men hva ville skjedd dersom enda flere hvite enda tidligere hadde støttet de sorte?

Hvorfor var ikke flere hvite motstandere av diskriminering av sorte?

Hvorfor er det ikke flere som ikke har blitt utsatt for tvang i psykiatrien – som tar standpunkt mot tvang i psykiatrien? Hvorfor er det ikke flere motstandere mot tvang i psykiatrien, blant dem som ikke selv har blitt utsatt for tvang i psykiatrien?

En vakker dag vil også tvang og all annen diskriminering av pasienter i psykiatrien bli forbudt, akkurat som diskriminering av kvinner på et tidspunkt ble forbudt, og akkurat som diskriminering basert på hudfarge ble forbudt. Men hvilket år det vil skje – vil bare historien vise. Men en ting er sikkert – og det er at jo raskere de som ikke selv har blitt utsatt for diskrimineringen, jo raskere de støtter oss som diskrimineres, jo raskere kommer endringene.

Det å avvikle undertrykkende strukturer over natten – eller iallefall over kort tid, uten å gjøre det gradvis over mange, mange år – har naturligvis sine negative sider. Men – på den andre siden, så har også den pågående diskrimineringen sine negative sider, det er dypt alvorlig det vi påføres gjennom tvang i psykiatrien! – og det er jo nettopp derfor den må forbys. Så kanskje er problemet at mange som ikke selv har blitt utsatt for tvang, ikke skjønner at tvang også er diskriminering, på lik linje med all annen diskriminering som har pågått mot andre menneskegrupper opp gjennom historien?

Avslutningsvis vil jeg minne om innlegget “Når etikken blir relativ” av Hege Orefellen og Ragnfrid Kogstad, som ble trykket i Aftenposten 6. mai 2008, altså for snart to år siden – de skriver blant annet:

- “Det er på tide at vi kommer bort fra sinnelagsetikken og over til konsekvensetikken“.

At psykiatrien utfører sin diskriminering i god hensikt – endrer dessverre ikke på saken. Det gjør det bare vanskeligere å få forståelse i omgivelsene for at det som vi utsettes for må forbys. God hensikt er ikke det samme som godt resultat, som jeg har nevnt flere ganger tidligere.

Psykisk helsevernloven må fjernes! Psykiatrisk tvangsvirksomhet må forbys!

Jan Olaf Ellefsen – http://janolaf.wordpress.com/
Medlem i KrF – www.krf.no – og We Shall Overcome – www.wso.no

Hvorfor ser ingen politikere at vi undertrykkes med loven i hånd?

Hvilke politikere taler med kraft i dag? Hvilke politikere er så dypt engasjerte i sine mål, at det gir seg utslag i kraftfulle taler? Martin Luther King jr. var en slik politiker – men fins det noen slike i dag? Har noen forslag til navn å komme med?

Man skulle nesten tro at dagens politikere ikke trodde at det var alvorlige problemer å løse, og da tenker jeg ikke på ting som i dag er ulovlig – men på ting som må endres i lovverket! Hvorfor fins det ingen politikere som ser at mennesker undertrykkes med loven i hånd i dette landet?

Hvorfor ser ingen politikere at mennesker undertrykkes grovt i psykiatrien? Hvorfor ser ingen politikere at den psykiatriske tvangslovgiviningen må fjernes? Hvorfor ser ingen politikere at det må innføres strengt straffelovsforbud mot psykiatrisk tvangsvirksomhet? Hva er som gjør at psykiatriens lærde har klart å blinde våre politikere og resten av befolkningen i så mange år? Hva er det som gjør at dere tror mer på psykiatriens fagfolk – enn på oss som blir undertrykket av deres tvangsvirksomhet?

Hvordan er det mulig at ikke flere ennå har gjennomskuet psykiatriens faglige luftslott? Hvorfor fins det ikke en eneste politiker i dette landet som med makt og myndighet taler psykiatrien midt i mot? Psykiatrisk tvang må ikke bare reduseres! Psykiatrisk tvang må forbys! Når skal politikerne begynne å kritisere det faglige innholdet i psykiatrien, altså psykiatriens lære og deres kliniske metoder?

Leder i Aurora, Ingunn Øye skrev 24. april 2009 på Aurorabloggen: – “Det er ingen pengekrise i psykiatrien, det er en innholdskrise“. Sannere kan det ikke sies!

Stortinget (Foto: Scanpix)

Når det er sagt, all ære og stor takk til Laila Dåvøy, Dagrun Eriksen og Line Henriette Hjemdal fra KrF som på nytt setter tvang i psykiatrien på dagsorden i Stortinget: “Representantforslag om å redusere bruken av tvang i det psykiske helsevernet“, dokument 8:29 S (2009-2010) – som forhåpentligvis snart kommer opp til debatt i Stortinget! Men – psykiatrisk tvang må ikke bare reduseres! Den psykiatriske tvangslovgivningen må fjernes! Psykiatrisk tvangsvirksomhet må strengt forbys! Det vi har blitt utsatt for er grovere enn noen aner. Ser dere ikke, eller fortier dere? Og – dagens psykiatriske profesjoner må fratas all makt i psykiatrien! La dem fortsatt få praktisere, med la pasienter kun få komme frivillig til dem!

Overlat den administrative makten og behandlingsansvaret til nye, utradisjonelle yrkesgrupper! Først da vil et mangfold av nye psykiske tjenester få muligheten til å vokse opp! Tjenester som ikke bare hjelper noen – men som kan hjelpe alle, når mangfoldet av nye tjenester etterhvert blir stort nok! Det vil kunne ta tid, ja! Men dagens psykiatri har sannelig fått lang nok tid på seg også!

Valgfrihet, ikke tvang!

Choice, not force!

Jan Olaf Ellefsen – http://janolaf.wordpress.com/
Medlem i KrF – www.krf.no – og We Shall Overcome – www.wso.no

Song from a secret garden …

Kunnskapsbasert helsetjeneste?

Psykisk helsevernloven har siden 1. januar 2001, altså i over ni år, tindrende klart sagt at man skal legge særlig vekt på belastningen av tvang. Men hva er belastningen av tvang, helt konkret?

(Foto: The Independent)

Tillitsbrudd. I en kommentar i Aftenposten 12. januar omtalte Anne Hafstad et nytt etikkprogram fra Legeforeningen som skal hjelpe leger til å ta avgjørelser på riktig grunnlag. De tre videofilmene fra Legeforeningens etikkprogram ble kvelden før lagt ut på Aftenpostens nettsider: “Legenes etiske utfordringer“. Den ene filmen viser en søster som forsøker å overtale sin bror til å ta psykiatrisk medisin mot hans vilje – uten å lykkes. Broren mister tilliten til sin søster, den eneste personen han virkelig stoler på.

Men hva ville skjedd dersom søsteren hadde bedt om tvangsinnleggelse av broren? Hvordan historien fortsetter, ser vi ikke, ettersom filmen ikke viser det. Noen får hjelp av tvang, andre skades av tvang. Den tvang jeg ble utsatt for var så grovt krenkende og ødeleggende for meg, at jeg etter mange nok møter med psykiatrien, har mistet tilliten til psykiatrisk helsepersonell fullstendig.

Tvangens baksider. Psykisk helsevernloven har siden 1. januar 2001, altså i over ni år, tindrende klart sagt at man skal legge særlig vekt på belastningen av tvang. Men hva er belastningen av tvang, helt konkret? I et innlegg i Aftenposten for over ett år siden, 27. oktober 2008, etterspurte jeg en oversikt over de mest hyppige og dyptgripende belastningene og ulempene av tvang som psykiatrien selv har observert.

Ingen har svart, bortsett fra Statens helsetilsyn, som svarte at man ikke har kunnskap om dette.

Kunnskapsbasert? Helsedirektoratet offentliggjorde i en tiltaksplan (IS-1370) i juni 2006 at man ikke har entydig kunnskap om effekten av tvang. Direktoratet skriver at man heller ikke har kunnskap om hvorvidt tvang overfor enkelte pasienter vil kunne være direkte skadelig. Hvordan kan dette samfunnet tillate at psykiatrien begår tvang mot pasienter, når det ikke fins vitenskaplig kunnskap om effekten av tvang?

Hvorfor skal ikke helsetjenesten være kunnskapsbasert?

Jan Olaf Ellefsen – http://janolaf.wordpress.com/
Medlem i KrF – www.krf.no – og We Shall Overcome – www.wso.no

- Se også Sigruns blogg: “Innvending mot Legeforeningens nettkurs“. – Se også Aftenpostens nettmøte med professor i medisinsk etikk, Reidun Førde: “Legenes vanskelige valg“.

Psykisk helsevernloven må fjernes! Psykiatrisk tvangsvirksomhet må forbys!

Urban Motives …

Se også: “Celsius Recordings, Expo and Lyrics“.

Alt obligatorisk skriftlig teoretisk lærestoff som omhandler psykiatrisk tvangsvirksomhet må publiseres offentlig

Til: Legeforeningen og Psykologforeningen.

Kopi: Helse- og omsorgsdepartementet. Andre mottakere.

Hva er det teoretiske grunnlaget for spesialitetene psykiatri og klinisk psykologi?

Den tvangsvirksomhet jeg har blitt utsatt for i psykiatrien var så grovt krenkende, ydmykende, provoserende og ødeleggende for meg, at jeg undres sterkt på hva slags teoretisk grunnlag spesialister i psykiatri og klinisk psykologi har for utøvelsen av sine profesjoner. Tidvis var den tvang jeg ble utsatt for så grov at den ikke kan betegnes som annet enn ren mental tortur – både på sykehusavdelinger og poliklinisk. Og ikke minst – i ettertid må jeg også slite med negative senvirkninger av denne mishandlingen.

Kan Legeforeningen og Psykologforeningen på deres offentlige nettsider legge ut elektronisk kopi av:

• alt obligatorisk skriftlig teoretisk lærestoff som omhandler psykiatrisk tvangsvirksomhet som leger må gjennomgå for å bli spesialist i psykiatri?
• alt obligatorisk skriftlig teoretisk lærestoff som omhandler psykiatrisk tvangsvirksomhet som psykologer må gjennomgå for å bli spesialist i klinisk psykologi?

Offentliggjøring av alt obligatorisk skriftlig teoretisk lærestoff som omhandler psykiatrisk tvangsvirksomhet, herunder skriftlig teoretisk lærestoff omkring tvungen observasjon, tvangsinnleggelse, tvangsmedisinering, tvungen skjerming, beltelegging og all annen psykiatrisk tvangsvirksomhet – vil forhåpentligvis kunne bidra til å gi oss noen flere svar på hvordan psykiatrien kan være i stand til å misforstå oss så fundamentalt som man gjør.

Eksempelvis kan alt obligatorisk skriftlig teoretisk lærestoff legges ut henholdsvis her: http://legeforeningen.no/id/56757.0 og her: http://www.psykologforeningen.no/pf/Kurs-og-utdanning/Hvordan-bli-spesialist/Spesialiteten-i-klinisk-psykologi – eller på en hvilken som helst annen nettside.

Helsedirektoratet publiserte i juni 2006 en tiltaksplan IS-1370 omkring psykiatrisk tvangsvirksomhet, som i kap. 2.7 sier bl.a.:’

• “Vi har i dag lite sikker kunnskap om hvilken effekt tvangsinnleggelser eller bruk av tvangsmidler og tvangsbehandling har på utfallet av behandlingen for den enkelte pasient.”

Og kap. 4.3.3 sier bla.:

• “Vi vet i dag lite om hvilken effekt henholdsvis tvungen innleggelse eller bruk av tvangsmidler og tvangsbehandling har på utfallet av behandlingen.”
• “Eksisterende forskning er for eksempel ikke entydig i sine konklusjoner rundt den kliniske effekten av bruk av tvang, jfr. kapittel 2.7. Vi har derfor også lite kunnskap om hvorvidt bruk av tvang ovenfor enkelte pasienter, for eksempel pasienter som har vært utsatt for fysiske eller psykiske overgrep eller pasienter som er traumatiserte av andre årsaker, vil kunne være direkte skadelig.”

Kunnskap om effekt av tvang foreligger fortsatt ikke. Men teoretisk lærestoff er så mye mer enn kunnskap omkring effekt. Men spesielt siden kunnskap om effekt av tvang ikke finnes – ber jeg med dette om at alt obligatorisk skriftlig teoretisk lærestoff som omhandler psykiatrisk tvangsvirksomhet nå offentliggjøres.

Takk.

Jan Olaf Ellefsen – http://janolaf.wordpress.com/
Medlem i KrF – www.krf.no – og We Shall Overcome – www.wso.no

Some day, we will win – some day …

Psykiatrisk tvang må forbys – ikke bare reduseres!

Det er på sin plass å minne om Dagbladets aller første sjefredaktør Hagbart Emanuel Berner (1839-1920) og hans motstand mot rask fjerning av kvinnediskriminering:

Gina Krog (1847-1916) (Foto: Wikimedia)

• Gina Krog (1847-1916) hadde lenge syslet med tanken om å få etablert en egen kvinnesaksforening, og hun henvendte seg i den anledning til Berner. Det ble ganske snart klart at de to hadde ulikt syn på hvordan kvinnesaksforeningen burde arbeide, særlig med hensyn til stemmerett for kvinner.
• Mens Gina Krog sto steilt på kravet om lik stemmerett for kvinner som for menn, ønsket H. E. Berner å gå mer gradvis fram, og kjempe fram rettighetene skrittvis. Første skritt burde være å oppnå kommunal stemmerett. Berner ble valgt til formann i Norsk Kvindesagsforening da denne ble stiftet i 1884, men han gikk av etter et års tid i protest mot at Gina Krog slapp til med sitt foredrag Stemmeret for kvinder 27. november 1885.

Les mer på www.stemmerett.no: “Hagbart Emanuel Berner (1839-1920)“.

~ o ~

Min kommentar:

Hvorfor ser ikke flere parallellen fra debatten om diskrimineringen av kvinner på slutten av 1800-tallet og dagens debatt om diskriminering av pasienter i psykiatrien? Vi vil ikke bare redusere diskrimineringen av pasienter, vi vil fjerne den!

I land som vi ikke ønsker å sammenligne oss med, så får kvinner stadig flere rettigheter – gradvis. Heller ikke alle norske kvinner kjempet like hardt for juridisk likeverd da kampen pågikk i Norge.

Vi ønsker ikke bare å redusere tvangen i psykiatrien, vi vil fjerne den – for alle, alle steder – med et pennestrøk – så fort som mulig. Og ikke bare det – vi vil innføre strengt straffelovsforbud mot psykiatrisk tvang – til skrekk og advarsel for fremtidige generasjoner – slik at et slikt tvangsregime aldri mer blir gjeninnført på norsk jord!

Denne verden ser ikke problemet dypt nok, og vidt nok. Selv om mange vil få problemer den dagen tvang forbys – så vil mange av oss ikke lengre bli utsatt for dypt skadelig tvang. Vi kan ikke ofre noen mennesker mot deres vilje – for å hjelpe andre – dersom det ikke er en nødrettsituasjon.

Om så psykiatrisk tvang om mange år forskes på og utvikles videre slik at det til slutt blir utført på en så skånsom måte at 999.999 av en million mennesker har nytte av tvang, så er det ikke rett å ofre det ene mennesket som blir skadet av tvang, og får sitt liv ødelagt av tvang.

Man vil aldri klare å utvikle metoder som er av slik art at man kan garantere at absolutt ingen tar skade av det. Det gjelder enhver tjeneste og ethvert produkt i denne verden. Det må være frivillig for folk å bli utsatt for en slik risiko. Men tvang er i seg selv ikke frivillig, det ligger jo i sakens natur.

Det er ikke rett å utsette noen for noe – mot deres vilje – for å hjelpe andre mennesker, uansett hvor mange andre mennesker som får hjelp av det, dersom det ikke er en nødrettssituasjon. Det er ikke rett å ofre ett eneste menneske mot dets vilje – for å hjelpe andre. Selv om han skulle hjelpe alle i hele verden, så ble selv ikke Jesus ofret mot sin vilje. Han valgte det selv, han gikk frivillig inn i det.

Vi lider! Nå – i Norge i 2010! Psykiatrien ødelegger mennesker! Er dere blinde? Er dere døve? Forstår dere ikke norsk? Ser dere ikke, eller fortier dere?

Psykisk helsevernloven må fjernes! Psykiatrisk tvangsvirksomhet må strengt forbys! Nå!

Jan Olaf Ellefsen – http://janolaf.wordpress.com/
Medlem i KrF – www.krf.no – og We Shall Overcome – www.wso.no

Walk by faith, not by sight …

Tusen, tusen, tusen takk – til deg …

Tusen, tusen, tusen takk – til deg, for alt!

Halfdan Egedius: "Lørdagskveld" (1893)

Til minne om Anne Frank

Køen foran inngangen til Anne Franks hus, Amsterdam (Foto: 29. juli 2009)

Det var lang kø foran inngangen til Anne Franks hus. Køen gikk fort, men jeg kunne ventet der lengre. Jeg kan vente der, dag ut og dag inn – inntil alle undertrykkende regimer i denne verden er nedlagt. Tusen takk for alt som du gjorde, Anne Frank – og tusen takk for alt som du fortsatt gjør for oss. Det kan ikke uttrykkes med ord. Tusen, tusen takk.

Rules for being human …

Amnesty International – menneskerettigheter, tvang og annen diskriminering i psykiatrien

Generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, skriver på Amnestys blogg 6. januar, bl.a.:

John Peder Egenæs lover at Amnesty skal provosere deg i løpet av 2010. (Foto: blogg.amnesty.no)

• Jeg lover at Amnesty skal provosere deg i løpet av 2010. Du skal virkelig få merke at menneskerettighetene gjelder for alle, og aller mest for dem du liker aller minst.
• Jeg lover at Amnesty skal få deg forbanna i 2010, så forbanna at du blir med på en amnestyaksjon.

Til dette svarte jeg i går, 7. januar, bl.a.:

• I 2010 er det tid for å sette tvang i psykiatrien på dagsorden for Amnesty! Tvang i psykiatrien er grovt krenkende og skadelig for mange av oss – men ingen bryr seg om det. Den psykiatriske tvangslovgivningen må fjernes – og psykiatrisk tvang må strengt forbys. Og vi trenger Amnesty til å støtte oss i dette!

Svaret fra Kristin Rødland Buick i Amnesty var, bl.a.:

• Amnesty mener: Retten til frihet er en grunnleggende menneskerettighet – for alle og uansett. Men i noen tilfeller vil denne rettigheten stå i konflikt med andre rettigheter – som for eksempel de grunnleggende rettighetene til 3. personer. Vedtak om tvang kan derfor i noen tilfeller være eneste mulighet.

Til dette svarer Sigrun Tømmerås i dag, 8. januar, bl.a.:

• Det er litt uheldig at du her trekker fram som eksempel hensynet til 3.person, siden flertallet av tvangsinnlagte ikke er noen trussel for andre mennesker, ifølge Sintef. Uforvarende kommer dette eksempelet til å befeste bildet av “farlige psykiatriske pasienter”. Hvorfor bruke et eksempel som ikke passer på de fleste?
• Vet Amnesty at det brukes unødig og brutal tvang? At man ikke prøver frivillig hjelp først? At ufarlige personer hentes av uniformert politi, legges i gulvet og påføres håndjern? At incestutsatte kvinner kles nakne med makt og får sprøyte i baken (i stedet for mindre ydmykende og re-traumatiserende måter)?

Les hele innlegget og kommentarene på bloggen til Amnesty:
http://blogg.amnesty.no/2010/01/06/jeg-lover…/

Håper flere vil skrive kommentarer. Dersom Amnesty hadde kommet på banen om tvang i psykiatrien, så ville det vært et viktig steg fremover – som ville økt oppslutningen om saken vår masse i resten av befolkningen og brakt saken høyere på dagsorden i de politiske partiene. Dessuten er det uheldig i seg selv at Amnesty International som en menneskerettighetsorganisasjon ikke er motstandere av tvang i psykiatrien – også av den grunn er det viktig å få dem til å forstå.

Det viktige er ikke at Amnesty i første omgang skal bruke masse ressurser på å aksjonere for tvangssaken – det viktige er at de tar standpunkt mot tvang – og for frihet! Det koster ingen ressurser. Det krever bare forståelse.

Håper flere vil skrive mer på bloggen på til Amnesty – eller gi innspill til Amnesty på andre måter om tvang i psykiatrien.

Jan Olaf Ellefsen – http://janolaf.wordpress.com/
Medlem i KrF, Amnesty International og We Shall Overcome – www.wso.no

Troen på psykiatrien

Dette er et helt fantastisk supert innlegg! Bedre kan det ikke gjøres, vi trenger ikke Otto Jespersen når vi har Sigruns blogg!

Sigrun Tømmerås skriver innledningsvis:

Å kritisere det andre mennesker holder for hellig, er en dyp krenkelse av deres eksistens. Ta som eksempel psykiaterne, som tror på psykiatrien. Etter å ha hørt på mer eller mindre uberettiget og dårlig fundert psykiatrikritikk i flere tiår, er det nå like før det sprekker for Norsk psykiatrisk forening.

- Nå er det slutt på tålmodigheten fra vår side, sier leder Johannessen. – Men mener du at dere er en religiøs menighet? spør NRKs journalist.

Les hele innlegget på Sigruns blogg 6. januar 2010: “Troen på psykiatrien“.

Det er det beste innlegget jeg har lest i de snart elleve årene jeg har kjempet mot psykiatrien – vel og merke på delt førsteplass med et debattinnlegg i Klassekampen fra 15. juni 2009, skrevet av tre troende som nok er lyst i bann av Johannessen & co for lengst!

Tusen takk for det innlegget – håper mange vil lese det, og studere det!

Summertime …

Arnold Juklerød og Nelson Mandela – to store frihetskjempere!

Fredag 8. januar, altså om to dager, ville Arnold Juklerød fylt 85 år, dersom han hadde fått leve. Men han døde så altfor ung, han ble bare 71 år. Selv om jeg aldri møtte Juklerød personlig, så representerer han for meg en kraft som er sterkere enn noen andres. Han var en virkelig stor frihetskjemper.

Arnold Juklerød (Foto: Filmarkivet.no)

Juklerød er for meg det samme som Mandela er for sorte sør-afrikanere, og det samme som Martin Luther King jr. er for sorte amerikanere. Mandela lever fortsatt, mens Juklerød og Luther King jr. er døde.

Både Mandela og Luther King jr. fikk oppleve at det ble innført lovforbud mot diskriminering av deres menneskegrupper i deres land, diskriminering basert på hudfarge ble forbudt i USA i 1964 og i Sør-Afrika i 1994. Men da Juklerød døde 25. januar 1996, fikk han ikke oppleve at hans frihetskamp mot diskriminering av pasienter basert på psykiatriske diagnoser gjennom tvang i psykiatrien ble forbudt. Og fortsatt er det lovlig…

Mandela ble frihetsberøvet i mer enn 27 år i sin frihetskamp. Juklerød ble frihetsberøvet i mer enn 11 år i sin frihetskamp. I tillegg til frihetsberøvelsen ble Juklerød utsatt for tvangsmedisinering. Jeg sier ikke at Mandela ble utsatt for mindre alvorlige ting enn Juklerød, men Juklerød ble iallefall ikke utsatt for noe som var mindre alvorlig enn Mandela.

Forskjellen er at Mandela ble stemplet som politisk opposisjonell – mens Juklerød ble stemplet som mentalt syk. Men de kjempet begge for det samme – mot diskriminering av mennesker, og for frihet for mennesker. Juklerød var politisk opposisjonell. Han var en sta og viljesterk telemarking som ble tråkket på av det undertrykkende psykiatriske systemet.

På samme måte som ikke alle sorte ble skadet av apartheid, så blir ikke alle tvangspsykiatriske pasienter skadet av tvang i psykiatrien. Men i respekt for oss som blir skadet av tvang i psykiatrien, så må man stanse med slik destruktiv virksomhet! Psykiatrien har uansett ikke metoder som på forhånd kan vise hvem som vil bli skadet av tvang, og hvem som ikke vil bli det. Og heller ikke i ettertid er psykiatrien i stand til å se at de skader oss.

Hva ville skjedd dersom Juklerød fremdeles hadde fått leve, slik Mandela fortsatt får gjøre? Mandela ble født i 1918, Juklerød ble født i 1925.

Tenk hvilken samlende kraft Juklerød kunne vært for vår kamp mot psykiatrien. Mot slutten av januar er det 14 år siden Juklerød døde. Tenk om han fortsatt hadde fått leve, han ville ikke vært mer enn 85 år. Tenk hva han ville kunne ha fått utrettet i de foregående 14 årene, fra 1996 frem til i dag, dersom han hadde fått leve… – uten sammenligning for øvrig med Mandela. Mandela var leder for en stor majoritet på mange millioner mennesker som ble undertrykket av en liten minoritet i sitt land. Mens Juklerød stod i spissen for en bitteliten minoritet på noen få tusen mennesker som blir undertrykket gjennom psykiatrisk tvangsvirksomhet i et stort demokrati.

Det tok noen år før jeg fikk vite hvor Juklerød slo opp sitt telt på Gaustad. Men etter at jeg ble fortalt det, har jeg under mine løpeturer ofte stanset opp foran det såkalte Velferdsbygget på Gaustad, og samlet meg der i stille bønn. Jeg kan takke Juklerød for mye – hans arbeid bærer fremdeles frukter. Det er iallefall helt sikkert.

Apartheid og tvangspsykiatri er to sider av samme sak – de sorte ble frihetsberøvet grunnet sin hudfarge, vi blir frihetsberøvet grunnet det som huden skjuler; tanker og følelser. De frihetsberøvede under apartheid ble kalt politisk opposisjonelle. Vi blir kalt mentalt syke…. Jeg ser frem til den dagen noen “hvite” sørger for å gjøre det samme i vår frihetskamp mot det psykiatriske undertrykkelsessystemet, som det hvite politikere til slutt gjorde for de sorte i Sør-Afrika…

Frederik de Klerk kommer altfor mye i skyggen av Nelson Mandela. I september 1989 ble de Klerk president i Sør-Afrika. Mindre enn et halvt år senere sørget han for at Nelson Mandela og andre politiske fanger ble løslatt – og under de Klerks ledelse satte de hvite senere også en stopper for hele det apartheidske undertrykkelsessystemet – uten at de hvite hadde forstått, så ville de sorte fortsatt måtte kjempe for sin frihet…

Frederik Willem de Klerk (Foto: Facebook)

Naturligvis var frihetskampen til Mandela og de andre sorte helt nødvendig. Men uten at noen fra den hvite siden hadde satt dem fri, så ville de fortsatt ha måtte kjempe for sin frihet. Det er viktig å ikke glemme det, at det var de hvite som til slutt forstod, som sørget for at frihetskampen vant frem…

Men en vakker dag, vil verden forstå. Om to dager ville altså en av våre frihetskjempere, Arnold Juklerød, fylt 85 år. Mandela ble født i 1918, Juklerød ble født i 1925. Mandela lever fortsatt, Juklerød døde så altfor ung, han ble bare 71 år. Hva ville skjedd dersom han hadde fått leve like lenge som Mandela? Tenk hvilken samlende kraft Juklerød kunne vært for oss fortsatt, i vår frihetskamp…

Politikeren og den hvite mannen Frederik de Klerk gikk i spissen og sørget for at den undertrykkende apartheidske lovgivning ble fjernet. Hvilke politikere og hvilke psykiatriske fagfolk vil forstå oss, og gå i spissen – og sørge for at den psykiatriske tvangslovgivningen blir fjernet? Allerede eksisterende allmenn nødrettslovgivning, som ikke diskriminerer noen menneskegrupper, vil håndtere situasjoner med fare for personers sikkerhet.

Fortsatt forstår ikke denne verden at vår frihetskamp i det hele tatt er en frihetskamp… Men en vakker dag vil vi bli forstått…

Hver eneste tåre …

Please, open the eyes of this blind world ………..

!!!

………………………………………!!!

……………………………………………………………………………………………………………!!!!!

…………………………………….!………………………………….!!!……………………………………………………………………………………………….!:……………………………………. !!!!!!…………………….. !!!!!!!!!!!!!!!!

………………………………………………………..!!!!!!!!!!!!!! ………………………….!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! ……………………….!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! ……………………………………………..!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! ……………………………………………………………. !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!…………………………………………!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!…………………… !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! ………………………………………!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! ……………………….. !!!!!!!!!!!!!!!!!!!! ……………………………………..!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! ……………………….!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

————- ……………….. —————————- !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! ……………….. …………………. …..

………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… ………………………………………………………………………………… …………………………………………………….. ………………………………………………. …………………………….. Please, open the eyes of this blind world! ………………………………………………………. !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

…………………………………………………………………………………….. …………………………. …………………………….. !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Stop the forced psychiatry! NOW! All over this world!!!!!!!!!!!!!

…………………………….. ……………………………….. …………………………………………………… !!!!!!!!!!! Please, dear Lord!…………………………………!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! I know that it is not easy for you to do it – because you have to open the eyes of people in this world to make it happen…. please, bless people to see…… open up their eyes………..

let them see how the psychiatric system destroys us! The system that should help – destroys us! ……………………………………… Please, open the eyes of governments world wide – to mmake them stop the psychiatrists and psychologists and their suppressing system! Please, dear Jesus……….. Thank you, very much…….. …………………………………………….. !!

…………………………………………………… !!!!!!!!! ……………………………………………… !!!!!!!!!!!!!…………………….. !!!!!!!! ………………………………………………. !!!!!!!!!!

Run with endurance the race that lies before us …

(Derek Redmond in semi-final at 400m in the 1992 Olympic Games)

Bispemøtet oppfordres med dette til å sette fokus på å få flere til å melde seg til tjeneste hos Kirkens SOS

Til: Bispemøtet, v/biskop Ole Chr. M. Kvarme, biskop Helga Haugland Byfuglien, biskop Solveig Fiske, biskop Laila Riksaasen Dahl, biskop Olav Skjevesland, biskop Erling J. Pettersen, biskop Halvor Nordhaug, biskop Ingeborg Midttømme, biskop Tor Singsaas, biskop Tor Berger Jørgensen, biskop Per Oskar Kjølaas.

Kopi: Helse- og omsorgsdepartementet. Kirkens SOS. Mental Helse Hjelpetelefonen. Mental Helse Norge. We Shall Overcome. Pasientombudet. Andre mottakere.

Bispemøtet oppfordres med dette til å sette fokus på å få flere til å melde seg til tjeneste hos Kirkens SOS

Kirkens SOS har omtrent 1.200 frivillige medarbeidere. Disse har utført den absolutt aller viktigste tjenesten for meg i seks år nå – ikke fordi jeg er i akutt krise, men fordi jeg har blitt påført ting i livet som medfører at jeg har stort behov for å prate omkring dette. Jeg tror ikke Kirken og Bispemøtet er klar over hvor dypt viktig tjeneste Kirkens SOS gjør – for da hadde man i mye større grad oppfordret menighetene i dette landet til å skaffe flere frivillige medarbeider til Kirkens SOS.

I en kirke med over tre millioner medlemmer, burde det være mulig å ti-doble antallet frivillige telefonvakter i Kirkens SOS, dersom biskopene var pådrivere overfor meninghetene til å få flere til å melde seg til tjeneste, gjennom å fortelle hvor dypt viktig tjenesten er for mennesker i dette landet. I dag er ikke kapasiteten stor nok til at vi slipper gjennom så ofte som vi trenger – og når vi slipper gjennom, så er ikke kapasitetet stor nok til at samtalene blir så lange som vi trenger. Behovet vil kanskje aldri kunne dekkes, men jo flere telefonvakter som er til stede, jo større del av behovet vil dekkes.

Men ti ganger flere medarbeidere, så ville ti ganger flere innringere slippe gjennom eller de som i dag slipper gjennom ville kunne prate ti ganger så lenge – eller en kombinasjon av dette.

Dagens psykiatri har ikke gjort annet enn å påføre meg problemer. Psykiatrien har mishandlet meg, gang på gang. Derfor ringer jeg Kirkens SOS i ettertid – for å prate ut omkring det som psykiatrien har påført meg. Kirkens SOS har for meg vært den beste psykiske helsetjenesten i dette landet. Selv om Kirkens SOS ikke formelt sett kan kalle seg for en helsetjeneste, så har ingen organisert hjelpetjeneste hjulpet meg mer enn Kirkens SOS. Familie og venner har jeg også ringt til, og de lytter, jeg kan takke dem for veldig masse – men det jeg har blitt påført av elendighet av det psykiatriske systemet, er så dypt og omfattende, at jeg ikke tillater meg selv å belaste familie og venner så mye som trengs.

Jeg vet ikke om jeg klarte å forklare godt nok hva jeg mener. Men budskapet er: Bispemøtet oppfordres med dette til å sette fokus på Kirkens SOS og orientere menighetene i dette landet om viktigheten av å få flere til å melde seg til tjeneste som frivillige medarbeidere på Kirkens SOS. Kjære Gud. Det ber jeg om, i Jesu navn. Amen.

Det å få prate ut de tankene vi har inni oss, er for mange av oss mye viktigere enn det denne verden er klar over. Takk.

Guds fred.

Jan Olaf Ellefsen – http://janolaf.wordpress.com/
Medlem i KrF – www.krf.no – og We Shall Overcome – www.wso.no

On this day, God wants you to know…

… that there is no such thing as conditional love. Love is either unconditional or it’s no love. You might like someone conditional on their personality or behavior or circumstances. But love accepts no boundaries. So never say ‘I love you because’, for love has no cause, love comes from God.

http://apps.facebook.com/godwantsyouprod

Many things have been done, but many others have to be done…

Den dagen Gud begynner å virkelig tordne mot psykiatrien, så blir den kritikken jeg har bedrevet bare barnemat. Guds tålmodighet er ikke uendelig. Det psykiatrien bedriver er helt fullstendig vanvittig. Det må innføres strengt straffelovsforbud mot psykiatrisk tvangsvirksomhet – til skrekk og advarsel for fremtidige generasjoner, slik at psykiatriens tvangsregime aldri mer gjenoppstår, verken på norsk jord – eller andre steder i verden!

Hold fast to dreams …

Hvorfor har ikke verden kommet lengre innen forståelse av følelser?

Hva har psykiatrisk helsepersonell og folk flest forstått om menneskers følelser? Nærmest ikke noe som helst. Det er iallefall min erfaring. Hvorfor har ikke verden kommet lengre innen forståelse av følelser?

Hvor lenge skal denne verden la seg blinde av de psykiatriske fagfolkenes raffinerte ord og elegante formuleringer? Hva er det som gjør at denne verden ikke gjennomskuer psykiatriens luftslott?

Takk, Rosa Parks

Rosa Parks (Foto: Facebook)

Takk, Rosa Parks. Du ble diskriminert grunnet din hudfarge. Vi blir diskriminert grunnet det som huden skjuler; tanker og følelser. Du nektet å reise deg når den hvite mannen ville ha setet ditt i bussen, du mistet din frihet grunnet det. Og det satte igang langvarige aksjoner fra andre sorte, under ledelse av Martin Luther King jr., som ni år senere medførte at det ble innført forbud mot rasediskriminering i USA. Hvem og hva vil utløse vedvarende aksjoner som til slutt medfører at Norge og andre land innfører forbud mot tvangspsykiatrisk virksomhet og all annen psykisk diskriminering?

Chris Rea: “Driving home for Christmas”

We will be the participants in making it so!

Også psykiatrien er et totalitært system

Med ønsker om ei god julenatt!

Les også julehilsenen på Aurorabloggen: “Å være ønsket“. Tusen takk.

Maria og Josef, hvor mye visste dere?

Soul survivor

MindFreedom Ireland writes:

Ex-Nun Vs. Psychiatry – On leaving the convent after seven years in 1972, Mary Maddock had met and married her husband Jim by 1974. Within a further two years, she found herself in Sarsfield Court Psychiatric Hospital, two days after the birth of her daughter. Heavily medicated and subjected to many sessions of electro-convulsive therapy, it was the beginning of a nightmare that saw her admitted to a further three psychiatric hospitals. Mary was branded a ’manic-depressive’ and put on a cocktail of drugs, including lithium for the next 18 years.

Then in 1993, a completely fortuitous event marked a turning point in her life. Read more here, including an extract of the book of Mary and Jim Maddock: “Soul Survivor” – See also Facebook: “Soul Survivor“.

Vi river anstalten til nederste sten – nå vil vi ta mureskjeen, og sammen legge sten på sten

Tormod Bakke var den første som vant prisen til fremme av ytringsfrihet innen psykiatrien, i 2002. I mange år var han leder i organisasjonen We Shall Overcome. I 1988 startet han tidsskriftet Søkelyset.

Tenn lys – og så kjemper vi videre – som i vers tre!

Tenn lys !

Et lys skal brenne for denne lille jord.
Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

Tenn lys !

To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Tenn lys!

Tre lys skal flamme for alle som må sloss.
For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.
Må ingen miste motet før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

Tenn lys !

Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

(Tekst: Eyvind Skeie)

Hvorfor tror dere mer på psykiatriens leger og psykologer, enn på oss?

Hvor foregår den daglige debatten om tvang i psykiatrien – med aktører fra alle sider av bordet til stede? Hvorfor er det ingen som bryr seg om de overgrepene som psykiatrien gjennom sin tvang utsetter pasienter for? Tror dere virkelig på psykiatriens fagfolk? Hvordan er det mulig at ikke flere gjennomskuer psykiatriens luftslott? Hvorfor tror dere mer på psykiatriens fagfolk, enn på oss som har blitt utsatt for tvangsregimet deres?

Ser dere ikke, eller fortier dere?

Jan Olaf Ellefsen – http://janolaf.wordpress.com/
Medlem i KrF – www.krf.no – og We Shall Overcome – www.wso.no

What’s going on, people…